Bore Bedehus

I en avisartikkel datert 10. oktober i 1975 kunne en lese at det var startet en ny Søndagsskole på Bore. Soknerådet hadde delt ut flygeseddler med innbydelser til alle husstander i Verdalen og 115 barn møtte opp til første samlig. Vi tipper søndagsskolelærerne med formann Trygve Hauge i spissen fikk en "flying" start! Vi antar at det ble drevet søndagsskolearbeid i bygdene rundt før arbeidet startet opp på Bore, det nevnes om arbeid på Hode, Voll/Vasshus og Sele.

 Vi har fått tilgang til protokollen for søndagsskolen og beveget oss inn på historisk grunn. Vi skal forsøke å sammenfatte litt av historien, men det sier seg selv at det er vanskelig å gi enkelt bilde av over 30 års historie på noe få "sider". Vi ser at mange personer i Verdalen er innom søndagsskolearbeidet og i fare for å glemme for mange tar vi i denne runden kun med noen av de navnene som var med i starten. Randi Kjøllesdal dukker opp i protokollen rundt 1980 og har holdt seg der siden. Hun er en av de som har vært med lengst og har lagt ned et veldig flott arbeid i søndagsskolen.

Søndagsskolen har brukt forskjellige fremgangsmåter i sitt arbeid, men det kommer tydelig frem at grunnstammen i arbeidet er selve søndagsskole samlingene som er støttet av søndagsskolensdag, adventsfrokosten, julefest og søndagsskoleturen som gode pilarer.

I protokollen for søndagsskolen leser vi 8. januar 1976 at Torny Horpestad fikk takk for å være med å starte søndagsskolen og for et flott arbeid som hun la ned. Hun trådte ut og valgte og gi plass for to nye unge jenter som skulle være med i 5-6 års gruppa, Vigdis Hetland og Oddveig Ergo. En arbeidsplan ble diskutert og det var begistring for et nytt hjelpemiddel; en plasticograph. Dette var en ringperm som inneholdt figurer i plast som kunne henges på fire forskjellige plansjer i plast. Møtet denne dagen ble avsluttet med at det ble valgt et styre for to år; Trygve Hauge ble formann, Bjarne Nese tok på seg rolle som kasserer og Marit Tolo ble sekretær. Mot sommere ble det litt endringer igjen, og den 20. april ble det slik at Jorunn og Odd Eivind Hagali sam Marit Tolo tok ansvaret for 3-5 åringene mens Sigvart Overøye, Johannes Bjerga, Vigdis Hetland og Oddveig Erga tok ansvaret for 5-6 åringene. Barna som var i skolealder hadde også sin egen gruppe. Denne ble ledet av Signy Kaspersen, Bjarne Nese, Trygve Hauge og Elvin Grude.

I protkollen leser vi så videre at det holdes "samrådingsmøter" 3 - 4 ganger per år der en går igjennom arbeidsplan for kommende semester. Vi leser om at det planlegges med familiegudstjeneste i Bore kirke 29. august der søndagsskolen er med. Lederne på søndagsskolen er også innvitert til lederkveld på Klepp Stasjon 21. september 1976 der det blandt annet skal holdes en utstilling av materiell. I 1988 ser vi at det legges opp til arbeidsmøter for Søndagsskolen en gang per måned. I 1990 går lederne tilbake til et par fellessamlinger per semester igjen.

Den første juletrefesten vi plukker opp i protokollen er omtalt i desember 1976 - festen ble planlagt 2. januar 1977 kl. 16. Bjarne Nese skulle fikse tre og en antok at pynt kunne lånes fra skolen. Program for festen var tale av "Kvitno", Oddveig og Vigdis skulle synge julesanger og lese bibelvers. Odd Eivind og Marit fikk i ansvar å synge med de minste barna. Til mat og drikke ble det planlagt poser med mandarin, sjoklade og boller samt må brus med sugerør. Hvis tradisjonen vi har i dag har holdt seg antar vi at det da som nå ble laget hull i korken til sugerøren. En antok at ca. 200 stk ville komme på festen og lederne fikk i oppgave og bake boller. Vi ser for oss at det ble en flott fest! Juletrefesten blir en årlig begivenhet som har holdt seg frem til i dag. Selv om både folk og innpakkning endrer seg  kjenner vi godt flere av elementene en hadde på den første juletrefesten i dag også. Sangene holder seg også godt. Rundt 1991/1992 endrer arrangementet navn fra Juletrefest til Julefest - ikke så unaturlig når en tenker seg litt om.

Begrepet søndagsskoletur dukker opp i desember 1977. Da blir det opplyst om at Horve II er leid til søndag 29. mai 1978. I mai 1978 planlegges turen videre. Det legges opp til avreise fra Bore skule kl. 10:00 ved hjelp av private biler. Programmet la opp til "vanlig" søndagsskole kl. 11:30, matpause kl. 12:00 og deretter ble det leker, ballspill, hoppe i sekk og trekke i tau. På Horve II kunne en få kjøpt brus og is. I referatet fra turen får vi innblikk i en kjekk tur med flott oppmøte og fin trivsel i alle aldersgrupper. Det ble poengtert at en så det som viktig med slike turer også fremover der en ønsket felleskapet kunne være med å gi en søndagsskole til Guds ære. Gjennom protokollen leser vi at Horve I/II er besøkt flere ganger sammen med andre steder som Folkvang, Folkvord, Undheim skole, Kongeparken (i sammenheng med en stor familiefest), Horpestad, Håland på Ræge, Tveit på Sviland, Alsvik og Vestly skole.

Tilgang til tjenlige hjelpemiddler har alltid vært viktig for søndagsskolen. Vi har allerede hørt om plasticographen, men i oktober 1978 diskuteres Nelson plansjer og Flanellografen. Bore søndagsskole har hatt tilgang til Flanellografen siden en startet og vi leser at det kjøpes inn forskjellige serier deriblandt serien "Gud har omsorg!". Søndagsskolelærerne holder seg også oppdatert med dramkurs, bruk av dokker til hverdagsfortellinger, gitar, kassettspiller, video, veiledningsbøker og annet hjelpemateriell.

De som trodde at Søndagsskolensdag var en nymotens greie må tenke om igjen. Den 7. august i 1979 leser vi i protokollen at lederne ved Bore-, Hodne-, Voll- og Sele-søndagsskole kommer sammen for å diskutere denne dagen. For det som kanskje var den første gangen, legges det opp til et program der en samler seg ved Bore skole, går i tog ned til kirken, skolekorpset er med å spiller, gudstjenste kl. 11:00 og deretter tog tilbake til Bore skole igjen. Der samles alle til kirkekaffe. Søndagsskolelærerne baker igjen boller og koker kaffe.

Selv om protokollen ikke nevner tilholdssted spesifikt tror vi at søndagsskolen først holdt til på Bore Barneskole fra starten i 1975. Vi antar at søndagsskolen så flyttet over til Bore Bedehus tidlig på 1980 tallet nå bedehuset kom i tjenlig stand. Dette kan en lese ut fra protkollen der det  i flere omganger nevner å flytte den ene gruppen ned i ”kjelleren” når ting kom på plass.

Søndagsskolefrokost nevnes første gang i oktober 1988. Denne har utviklet seg over tid til å bli avdventsfrokst (1993) som arrangementet heter i dag. Opplegget har vært rimelig fast, med frokost, søndagsskole/andakt og litt ekstra.  En fin anledning til å samle hele familien.

Vi leser også om utdeling av "Min kirkebok". Søndagsskolen tok initiativ til deltakelse/samarbeid i 1985 som utvikles over tiden. Denne handlingen nevnes mange ganger i protokollen der det er tydelig at måten en gjennfører på endrer seg over tid men at grunntonen ser ut til å gjøre det ytterste for at det skal bli en kjekk og viktig samling. Søndagssskolen tar ansvar i både forberedelser, gjennomføring og hilsner/innbydelser. I sammenheng med hilsner neves det ofte at søndagsskolen ofte tar ansvaret for å dele ut dåpshilsner.

Det virker som om søndagsskolen på Bore alltid har vært inndelt i grupper. Det begynte med en inndeling i grupper for for 3-4 år, 5-7 år og for 8 år og oppover. I protokollen leser vi at denne gruppeinndelingen beholdes mer eller mindre fast. I noen år endret grensene ett år frem eller tilbake mellom de forskjellige gruppene, men 3- delingen er fast rimelig lenge. I 2002 går en ned til 2 grupper på grunn av leder mangel. Året etter tar en ogå initiativet til å engasjere de som går i 4. klasse og oppover som hjelpeledere. En ser tydelig av protokollen at hjelpelederne er en viktig del av søndagsskolen. Aldersgrensen for hjelpeledrene endres noe over tid - i 2006 leser vi at 5/6 er med som hjelpeledere.

Søndagsskoleringen nevnes første gang 25. mars 1981 som et nytt opplegg for 4. klasse og oppover. En så behov for et annet opplegg for de litt eldre hvis en skulle holde på barna litt lengre tid. Søndagsringen er spennende men den krevere ressurser (ledere). Etterhvert går det slik til at den elste gruppen glir over som Søndagsskoleringen.

Ofte ser en at foreldrene følger mange av barna på søndagsskolen. I september 1987 diskuteres det om en skal starte med en foreldregruppe under selve søndagsskolen, dvs. tilby litt kaffe samt en "plass å være". Dette gjennomføres ikke med det første på grunn av plass mangel. Kanskje en kunne gjøre dette når en kunne ta i bruke kjelleren på bedehuset? Det er mulig en har prøvd dette opplegget ut, men det nevner protokollen ikke noe om.

I avisartikkelen fra 1975 nevnes det at 115 barn stiller på første samlig. Senere i protokollen leser vi om minst like god deltakelse, det nevnes blandt annet at en i 1982 bestiler inn 150 søndagsskoleblad. I 1987 nevnes det 140 medlemmer i følge med en søknad om komunalt tilskudd men en i 1988 redusere bestilligen på søndagsskolebladet til 75. I 1991 sies nevnes det at en har 51 medlemmer i årsmeldigen fra søndagsskolen. I 2003 nevnes det 61 medlemmer. I 2008 antar vi at medlemstallet kanskje ligger rundt 50. Det er et lite paradoks at dessto mer folk som ”lander innenfor” nedslagsfeltet til Bore Søndagsskole – dessto ferre medlemmer blir det. Det finnes vel ikke noe enkelt svar på hvorfor, men det er flott å lese i protokollen at en velger å holde oppe arbeidet jevnt og trutt – uansett forhold.

Alle kjenner vel søndagsskolekortene, markering av oppmøte med stjerne, fisker eller andre passende og spennende saker. Høsten 1980 diskuteres det premiering i forhold til antall oppmøter. Det gis et kort ved 5. oppmøte, en bok ved 10. oppmøte puslespill ved 15. oppmøte, klistermerke ved 20. oppmøte og et bilde ved 25. oppmøte. Grensene og selve premiene svinger og endres litt frem og tilbake - og selve ordningen tar navnet "Oppmuntring" og brukes også i dag.

Leder situajon går ofte igjen i protokollen, da som nå. Med et så stort arbeid som søndagsskolen var kan en anta at det må ha krevd en hel del ressurser etter dagen målestokk, men hvis en leser etter i protokollen ser en at selv om det er mange personer som er med, er de overraskende få. Søndagskolen trenger engasjerte ungdom og vokse som ser oppgaven/anvaret for å gi barna en god start og opplæring i den kristne troen. I sak 11/1987 nevnes det at det må startes en jakt på menn til søndagsskolen umiddelbart - behovet er stort og udekket.

Økonomi svinger litt frem og tilbake, men nevnes sjelden den aller største plassen i protokollen. Noen ganger er det et lite overskudd, andre ganger et underskudd. I 1985 ble det delt ut offerposer, tilsynlatede for første gang, da var underskuddet over 1.500,- og det måtte tas affære. Året senere er kassen på kr. 3.000,- og det rapporteres at ting ser bra ut. Året før er det også lagt til rette for at søndagsskolen skal få et av kirkeofferene og det hjelper nok bra på.

Når en leser i protokollen ser en at lederene opp igjennom tidene har hatt fokus på god informasjon og annonsering. Det er laget plakater og lapper til de aller fleste arrangementer som er del ut til husstandene i Verdalen. Det var kanskje ikke så mange hus for 25 år siden som nå, men en del var det nok.
Samarbeid mellom søndagskolene på Bore, Hode, Sele og Voll ser ut til å være rundt "Min kirkebok", søndagsskolensdag og søndagsskoleturen. I august 2000 registreres det i protokollen at Søndagsskolen på Hodne legger ned virksomheten. Marta Langholm som har vært sterkt egasjer der lover at hun kan brukes til vikar på Bore av og til.

Det er også tydelig i protokollen at søndagsskolen på Bore alltid har hatt et godt samabeid med, og god hjelp fra, Søndagsskoleforbundet. Det nevnes årsmøter, kretsmøter, besøk, bidrag, materiell og lignende for de fleste år.

Søndagsskolen på Bore har drevet arbeid i over 30 år. Vi håper det blir minst 30 frukbare år til. Hvor viktig dette arbeidet virkelig er er det vel få som aner/ser nå, men en gang er vi virkelig overbevist om at det skal bli klart for alle hvilken rolle søndagsskolen virkelig har betydd i arbeidet med å vise folk i Verdalen vegen til Jesus.